Myter om vibrasjonsskader
Prosjekter som krever omfattende bruk av håndholdte verktøy øker risikoen for vibrasjonsskader. De ansatte pådrar seg vibrasjonsskader og gir samtidig arbeidsgivere flere utfordringer. Dette reiser noen spørsmål:
Er konstant måling av vibrasjonseksponering den riktige veien å gå?
Presterer den ansatte best ved å konstant presse grensene for eksponeringstid?
Hilti tar den økende bekymringen for helse og sikkerhet i forhold til vibasjonsskader på alvor - og det er på høy tid å ta livet av noen myter.
Myte 1
Risikoen for vibrasjonsskader i hendene, kjent som Hånd-Arm-Vibrasjonssyndrom (HAVS), elimineres ved å kontinuerlig overvåke de ansattes eksponeringsnivåer.
Det er ingen lovpålagte krav om å konstant måle og registrere vibrasjonseksponering. Måling er ingen garanti for å beskytte ansatte mot Hånd- og Armvibrasjoner (HAV). Det er gjennom å kontrollere HAV-risikoen at man begrenser faren for skader. I praksis betyr dette å tilegne seg kunnskap og informasjon om hvor mye eksponering den ansatte utsettes for og kommer til å utsettes for. Deretter sette inn tiltak for å redusere eksponering og risiko.
Myte 2
Det har ingen verdi å hele tiden samle inn data for HAV.
Konstant måling av ansattes eksponering for HAV beskytter ikke de ansatte, men man kan dra nytte av informasjonen. Data om eksponering kan gi tilstrekkelig informasjon for å avgjøre hvilke personer som er i faresonen når det gjelder vibrasjoner, og man kan deretter gjøre ulike forbedringstiltak. Tiltak kan for eksempel være; å endre arbeidsprosessen for å unngå bruk av håndverktøy, bedre ergonomien eller erstatte verktøy med høy vibrasjon. Senere kan man gjøre nye målinger for å sjekke om tiltakene har hatt effekt.
Myte 3
Ansatte som holder seg under eksponeringsgrensene (ELV) risikerer ikke HAVS.
Dette stemmer ikke nødvendigvis. Bare fordi vibrasjonseksponeringen er under grenseverdi per dag og i henhold til gjeldende lovgiving, betyr ikke dette at bedriften automatisk oppfyller HMS-kravene. Å oppfordre til å ligge tett opptil eksponeringsgrensene kan gi komplikasjoner. Spesielt dersom enkelte ansatte tidligere har vært i risikosonen for å utvikle HAVS. Regelmessig eksponering for grenseverdier gir god grunn til å undersøke muligheten for å endre arbeidsmetoder.
Myte 4
Tidtakere eller vibrasjonsmålere hindrer at ansatte utvikler HAVS.
Det er verdt å merke seg at enkelte produkter som selges med vibrasjonsmålere kan være upålitelige og gi dårlig datakvalitet. Instrumentene måler ikke alltid den vibrasjonen som arbeideren utsettes for, eller har det som kreves for å vurdere eksponering. De måler bare tiden som verktøyet er i bruk, omtrent som en stoppeklokke.
Myte 5
Å investere i verktøy med lavere vibrasjon hindrer at de ansatte utsettes for HAV-risiko.
For å velge riktige verktøy er det ikke bare 3-aksiale vibrasjonsverdier som må vurderes, men også verktøyets ytelse. For eksempel har Hilti TE 700-AVR 3-aksiale vibrasjonsverdier på 6,5 m/s2. Den virker derfor tiltalende. Ulempen er at det tar 6 timer og 15 minutter å meisle opp 0,5 kubikkmeter betong og man oppnår 529 HAV-poeng. Det er ikke et egnet verktøy for jobben. Ser vi på meiselhammeren TE 800-AVR får vi et helt annet bilde. Den har høyere 3-aksial vibrasjonsverdi med sine 8 m/s2, men den gjør jobben på bare 47 minutter og oppnår derfor kun 384 HAV-poeng. Det vi kan lære av dette er at hvis vi kun ser på verktøyets vibrasjonsverdier og ikke på verktøyets ytelse eller egnet bruksområde, så kan man utsette de ansatte for unødig risiko.

Vår tilnærming til måling av vibrasjon
Det er en utfordring å måle den effektive tiden det tar å gjøre en viss jobb med gitt maskin. Vibrasjonsmålere kan være fjernet eller de ansatte benytter forskjellig verktøy. Det gir et dårlig datagrunnlag. Basert på kundeundersøkelser har Hilti kommet frem til at det er mye lettere å måle prestasjonen istedenfor tiden en person holder inne Start/Stop-bryteren. Mer presist - finn ut antall hull man klarer å bore med en bestemt drill på en time. Vi mener dette gir et mer riktig bilde av hvor mye en person kan arbeide med et håndverktøy før man når eksponeringsgrensen.