Hva du trenger å vite om kuttsikre arbeidshansker

Trenger jeg virkelig kuttsikre hansker?

Visste du at det hvert år i snitt skjer rundt 3500 ulykker der folk skader hendene sine? Skadene skyldes skarpe gjenstander og kanter ifølge en rapport fra Arbeidstilsynet i 2017. Det betyr at det hver arbeidsdag skjer ca. 14 kuttskader som er så alvorlige at personen må sykmelde seg.

Det finnes flere måter å forebygge kuttskader på – en av de enkleste er å bruke kuttsikre hansker. Hvis du håndterer skarpe gjenstander eller verktøy med skarpe kanter i jobben din, er det en god idé å investere i et par gode hansker. For sikkerhets skyld.

Hvordan forstår jeg forskjellene i beskyttelsesnivåene?

For å forstå hvordan hansker beskytter mot kutt- og skjæreskader, er det viktig å vite hvordan de testes og hvilke verdier de får.

Den mest brukte standarden for å teste hansker mot mekaniske risikoer er EN388, som er en europeisk standard. Deretter kommer den amerikanske standarden ANSI / ISEA 105. Noen hansker har begge testverdier oppgitt. Begge standardene har som mål å gi en mest mulig rettferdig vurdering av kuttbeskyttelsesnivåer.

EN388 – europeisk standard

EN388 tester hansker mot:

• slitasjemotstand
• skjærebeskyttelse
• rivemotstand
• punkteringsmotstand
• skjærebeskyttelse ISO13997
• slagbeskyttelse

I denne guiden fokuserer vi på skjærebeskyttelse, som finnes i to tester: med rundt knivblad og det nyere ISO13997-testet med rett knivblad.

Test med rundt knivblad

Hansken utsettes for et rundt knivblad med konstant hastighet og trykk. Antall skjæringer telles til hansken kuttes gjennom. Jo flere skjæringer hansken tåler, desto høyere verdi – fra nivå 1 (lavest) til nivå 5 (høyest).

ISO13997 – test med rett knivblad

Innført i 2016 for å etterligne virkelige arbeidssituasjoner. Hansken utsettes for skjæringer med et rett knivblad under økende trykk. Etter hver skjæring byttes bladet. Jo mer kraft som kreves for å kutte gjennom hansken, desto høyere beskyttelsesnivå. Nivåene går fra A (lavest) til F (høyest).

ANSI 105 – amerikansk standard

ANSI 105 bruker samme metode som ISO13997 (rett knivblad). Forskjellen er at kraften måles i gram i stedet for Newton, og at skalaen har flere nivåer: fra A1 (lavest) til A9 (høyest).

Hvilket nivå trenger jeg?

Behovet for skjærebeskyttelse avhenger helt av type arbeid.

• Lave risikoer – f.eks. lager og lett montering: nivå A eller B er ofte nok.
• Middels risikoer – f.eks. bilmontering, bygg, olje & gass: nivå C eller D.
• Høy risiko – f.eks. tungindustri, metall, glass, papirproduksjon, gjenvinning: nivå E eller F.

Testresultatene gjelder ikke alltid i virkeligheten

Arbeid og arbeidssituasjoner varierer mye. Testene kan ikke alltid gjenspeile virkelige risikoer, som for eksempel metallflis eller ståltråd. Derfor bør testresultatene kun ses som generelle retningslinjer.

Når du velger hansker, se ikke bare på beskyttelsesnivå. Tenk helhetlig: grep, fingerfølsomhet, vann- og oljemotstand kan være like viktige faktorer.

Et godt tips er å teste flere hanskemodeller i liten skala, evaluere, og deretter velge den beste for arbeidsplassen. Husk: høyest skjærebeskyttelsesnivå er ikke alltid lik «best hanske».


 

Mer verdi – vask hanskene

Kaster du hansker bare fordi de er svette eller skitne? Det behøver du ikke. Ved å vaske hanskene kan du forlenge levetiden betydelig – ofte 3–4 vask uten at beskyttelsen svekkes. Det tilsvarer kostnaden for 3–4 nye par, så det kan lønne seg å investere i hansker av høyere kvalitet.

Et siste tips for holdbarhet er å også sjekke hanskenes resultater på slitasjemotstand. Men det viktigste er å teste hanskene i praksis på din egen arbeidsplass for å finne reell ytelse og levetid.

EN388:2016 og ANSI 105 – sammenligningstabell

Veiledende bransjeanbefalinger (EN388)